Fisk er primært vannlevende virveldyr der avkommet kalles yngel. Det fins nærmere 30 000 fiskearter, med noen flere representanter for havlevende arter enn for ferskvannsarter. Fisk fordeler seg på de følgende gruppene: bruskfisker, kvastfinnefisker, lungefisker, niøyer, slimåler og strålefinnede fisker.
Fiskene var de første dyrene med virvelsøyle, og oppsto for mer enn 500 millioner år siden. De fleste fiskene har sanser som syn, hørsel, luktesans, følesans og smakssans i likhet med landdyr. I tillegg har de fleste fiskene andre sanser som feks sidelinjeorgan som oppfatter vibrasjoner og endringer i vanntrykk.
Fisker er vekselvarme (det vil si at kroppstemperaturen er lik temperaturen til vannet den svømmer i). Noen fiskearter prøver å påvirke kroppstemperaturen feks ved å oppsøke varmere eller kaldere vann. Andre arter kan påvirke temperaturen ved å skifte farge (mørke/lyse) ved hjelp av pigmenter. Enkelte arter utnytter også varmen som produseres av musklene når de er aktive til å øke kroppstemperaturen.
I klassisk systematikk har fiskene vært delt i tre klasser: De primitive kjeveløs fiskene, bruksfiskene og beinfiskene. Disse tre gruppene utgjør utviklingstrinn (grader) i fiskenes historie mer enn systematiske enheter (klader). I dagens moderne systematikk har man gått bort ifra å sammenfatte kvastfinnefisker, lungefisker og strålefinnede fisker som beinfisker siden f.eks. lungefisk er nærmere beslektet med landlevende virveldyr enn med andre beinfisker. Av samme grunn regner man ikke lenger fisker som noen egen gruppe i systematikken: Også f.eks. bruskfisker står de landlevende virveldyrene nærmere enn niøyene.

Den tradisjonelle systematikken har fisk vært (eller er) i bruk som en kunstig samlebetegnelse for de følgende gruppene:
bruskfisker
kvastfinnefisker
lungefisker
niøyer
slimåler
strålefinnede fisker
Sammen med landlevende virveldyr utgjør fisk virveldyr.